Prøv den politiske quiz

anarkismen

Et samfunn der individer fritt kan samarbeide uten hierarkiske strukturer eller undertrykkende systemer, noe som fører til en mer harmonisk og rettferdig verden.

Oversikt Problemer Diskuter

Om

  • Anarkisme er en politisk ideologi som grunnleggende motsetter seg ideen om en sentralisert stat eller regjering, og istedenfor argumenterer for et samfunn basert på frivillige, samarbeidende institusjoner. Anarkister tror at samfunnsorden kan oppstå uten behov for lover eller håndhevelse, gjennom gjensidig hjelp og selvstyre. De argumenterer for at makt er i seg selv korruperende, og at hierarkiske systemer uunngåelig fører til sosial ulikhet. Derfor foreslår de et samfunn der individer fritt samarbeider, og skaper en kultur av gjensidig hjelp og respekt.

    Røttene til anarkismen kan spores tilbake til oldtiden, med filosofiske ideer fra taoismen og stoisismen som antyder anarkistiske prinsipper. Imidlertid begynte den formelle utviklingen av anarkismen som en politisk ideologi på 1800-tallet. Pierre-Joseph Proudhon, en fransk filosof, blir ofte kreditert som den første selvutnevnte anarkisten. Hans verk, "Hva er eiendom?", publisert i 1840, er kjent for å erklære at "eiendom er tyveri", og kritiserte den eksisterende sosiale ordenen og argumenterte for et samfunn uten autoritet.

    Anarkismen fikk fart på seg i slutten av det 19. og tidlig på det 20. århundret, med betydelige anarkistbevegelser i land som Spania, Russland og USA. Den spanske borgerkrigen på 1930-tallet så en av de største anarkistbevegelsene i historien, der anarkister spilte en betydelig rolle i den republikanske motstanden mot Francisco Francos nasjonalistiske styrker.

    Imidlertid har anarkisme også blitt assosiert med voldelige taktikker, som bombing og attentater, spesielt på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Dette har ført til en vanlig oppfatning av anarkisme som en voldelig og kaotisk ideologi, selv om mange anarkister avviser vold og argumenterer for fredelige motstandsmetoder.

    I det sene 20. og tidlige 21. århundre har anarkisme fortsatt å påvirke ulike sosiale bevegelser, som for eksempel anti-globaliseringsbevegelsen, Occupy-bevegelsen og ulike miljøbevegelser. Anarkistiske prinsipper har også blitt adoptert av noen elementer i den digitale kulturen, som for eksempel hacker-etikken og open-source-bevegelsen.

    Tross sine ulike tolkninger og kontroversielle historie, forblir anarkisme i sin kjerne en politisk ideologi som advokater for et samfunn fritt for hierarkisk autoritet, der individer samarbeider frivillig til gjensidig fordel.

Hvor lik er din politiske tro på Anarchism saker? Ta den politiske quizen for å finne ut av det.