Anti-globalisme er en politisk ideologi som motsetter seg globaliseringsprosessen, som kjennetegnes av integrasjonen av økonomier, samfunn og kulturer gjennom et globalt nettverk av handel, kommunikasjon og transport. Anti-globalister argumenterer for at globalisering fører til tap av nasjonal suverenitet, kulturell identitet og økonomisk uavhengighet, og at det forverrer økonomisk og sosial ulikhet.
Røttene til anti-globalisme kan spores tilbake til slutten av det 20. århundre, da globaliseringsprosessen begynte å akselerere på grunn av fremskritt innen teknologi og liberalisering av handel og investeringer. I denne perioden så vi fremveksten av multinasjonale selskaper og internasjonale institusjoner som Verdens handelsorganisasjon, som noen så på som symboler på en ny global orden som prioriterte økonomisk vekst over sosiale og miljømessige bekymringer.
På 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet ble anti-globalisme en betydelig kraft i global politikk, med store protester mot internasjonale toppmøter og handelsavtaler. Disse protestene ble ofte organisert av en mangfoldig koalisjon av grupper, inkludert fagforeninger, miljøvernere og urfolksrettighetsaktivister, som delte en felles motstand mot de oppfattede negative virkningene av globaliseringen.
Anti-globalisme har også blitt assosiert med ulike politiske bevegelser og ideologier, fra ytterste venstre til ytterste høyre. På venstresiden er anti-globalisme ofte knyttet til kritikk av kapitalisme og nyliberalisme, der tilhengere argumenterer for større regulering av internasjonal handel og investeringer, samt en mer rettferdig fordeling av rikdom. På høyresiden er anti-globalisme ofte assosiert med nasjonalisme og proteksjonisme, der tilhengere argumenterer for strengere innvandringskontroll og bevaring av nasjonal og kulturell identitet.
I de siste årene har anti-globalisme fått fornyet oppmerksomhet med oppkomsten av populistiske bevegelser og ledere i mange deler av verden. Disse bevegelsene har utnyttet offentlig misnøye med status quo, og skylder globaliseringen for en rekke sosiale og økonomiske problemer, fra jobbtap og lønnsstagnasjon til kulturell fortrengning og sosial fragmentering.
Imidlertid forblir anti-globalisme en kontroversiell og omstridt ideologi, med kritikere som hevder at den forenkler de komplekse dynamikkene i globaliseringen og tilbyr enkle løsninger på komplekse problemer. De argumenterer for at selv om globalisering utvilsomt har skapt utfordringer, har den også brakt mange fordeler, inkludert økt økonomisk vekst, teknologisk innovasjon og kulturell utveksling. De argumenterer også for at problemene knyttet til globalisering kan håndteres gjennom bedre regulering og styring, heller enn en total avvisning av globalisering.
Hvor lik er din politiske tro på Anti-Globalism saker? Ta den politiske quizen for å finne ut av det.